Que sera, sera

Det som skjer, det skjer

Ja, ja, ja!

Posted by Anita den september 15, 2008

Bruk bilbelte

Bruk bilbelte

 

Å glemme belte kan bli dyrere

Ja! Å doble avgiften er nesten litt pinglete. Tre- eller firedobling ville være mye bedre. Nei, dette er ikke ironi. Jeg har lenge gått og irritert meg over at det er så billig å «glemme» å ta på bilbelte. Jeg håper INDERLIG at dette vil få de «tøffe» ungdommene til å tenke seg om en ekstra gang også – selv om det er av gale grunner. I det minste gir det dem som egentlig ikke vil kjøre uten en unnskyldning for å kjøre med.

Med det samme vi snakker om bilbelter – hvorfor skal egentlig taxi-sjåførene slippe bilbelte? Det er jo ikke akkurat så veldig slitsomt å ta det av og på, så jeg skjønner ikke helt unnskyldningen med at de må ut og inn av bilen oftere enn andre.

Men voksne folk bør jo klare å tenke selv selvsagt; det er de unge, umodne jeg blør for.

Apropos unge – det har vært litt fokus på sikring av barn i bil i det siste, men fremdeles er det noen som ikke skjønner hvor viktig det er at bilbeltet ligger over skulderen til barnet og ikke under armen. Eller at fempunkts-selen faktisk må være stram over skuldrene. Eller hvorfor det er viktig at barn sitter bakovervendt så lenge som mulig. Hvorfor blir det ikke levert ut info omkring dette – for eksempel på barsel, i barnehagene og på skolen?

Også bussene da – uten belter. Skolebussene også!  De ekstra pengene man får inn (om noen) med høyere gebyrer for å kjøre uten belte, kan gå til belte i buss-prosjekter. Og alle nye busser må selvsagt ha belter uansett. Det går det vel an å kreve?

*river seg i håret*

Posted in Generelt pjatt | Leave a Comment »

Allikin gjenoppstår

Posted by Anita den juni 5, 2008

I hvert fall lenge nok til å tømme meg litt:

Det er altså sånn at nesten 1/3 av det norske folk er idioter.  Ja, idioter som i «mennersker som ikke forstår seg på politikk» og som i tillegg er dumme og/eller egosentriske drittsekker. Jeg blir så trist på mine medborgeres vegne. Og tenk at det finnes så jævlig mange av dem..!

Det er dårlig gjort, det…

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=528033

 

Posted in Generelt pjatt | Leave a Comment »

Ironi

Posted by Anita den oktober 25, 2007

Ironi er en pussig sak. Noen ganger er det ekstra morsomt. For eksempel når Carl I. får støtte fra «fremmedkulturelle».

Det som er så synd var at det var akkurat dette de var enige om.

Posted in Generelt pjatt | 11 Comments »

Skrivesperre

Posted by Anita den oktober 15, 2007

Krav, krav, krav.

Posted in Generelt pjatt | 2 Comments »

Nytt liv

Posted by Anita den august 8, 2007

Dette er nok en av de mer forsømte bloggene.

Stakkars.

Anyway. Jeg er singel, og det har jeg vært siden i april. Etter nesten åtte år med samme mann, flyttet jeg for meg selv. Hvis du tror jeg angrer, må du nok tro om igjen.

Sånn. Det var oppdateringen om livet mitt.

Posted in Generelt pjatt, meme | 10 Comments »

Drage

Posted by Anita den juni 27, 2007

Jeg har latt meg inspirere av Avil og testet meg på Start.no.

Drage
Du har viljestyrke så det holder! Ingen skal fortelle deg hva som er rett, for du vet fasiten. Du har et enormt temperament, men likevel ganske snill og grei.

 De som kjenner meg vil nok si seg enig.

Posted in Generelt pjatt | 10 Comments »

Meme – 1987

Posted by Anita den juni 27, 2007

Avil har tagget meg.

 Jeg har visst blitt tagget før også, men jeg har vært utenfor bogglivet en stund (du har sikkert ikke merket det).

~

1987I 1987 var jeg tolv år. Siden jeg har fantastisk dårlig hukommelse, husker jeg bare noen få punkter, men jeg deler villig vekk allikevel:

 1. Min første kjæreste. Det var stort, for jeg var ikke spesielt populær. Jeg husker at vårt første kyss varte i tyve minutter. Jeg satt nemlig og telte MTV-sanger som ble spilt i bakgrunnen og regnet ut varigheten etterpå. Etter tre måneder med intens klining både her og der (blant annet i et tre), slo jeg opp. Stakkars gutt, han sendte meg kjærlighetsbrev etter kjærlighetsbrev, men jeg var luta lei av fyren og var ordentlig ufyselig.

2. Min første stemor. Hun bodde i Holmenkollåsen og hadde to døtre. Jeg fikk en redselsfull, hel bobledress (til å bruke i slalombakken) av henne til jul. Jeg likte den aldri, enda så mådærne den må ha vært. Den var turkis med brede rosa og hvite striper her og der. Nydelig. Faren min slo opp før de rakk å flytte sammen.

3. Mitt siste år på barneskolen. Det fineste året. Jeg var skoleflink, som alltid, men fikk mer respekt enn pepper av medelevene mine dette året. Muligens kom det av at min første kjæreste (se punkt 1) var veldig godt likt av alle, og muligens kom det av at jeg følte meg søt og pen fordi min første stemor (se punkt 2) tok ansvar og kjøpte ny garderobe og vakre, rosa plastøredobber til meg. Ja, og kanskje skyldtes det at håret mitt endelig begynte å få litt lengde etter at jeg klippet meg pinnekort i 1. klasse (mitt livs største tabbe, men det får komme som punkt i 1982-memeen).

Hvis jeg googler året 1987, så finner jeg sikkert flere hendelser jeg husker godt, men siden jeg ikke gidder, må dere nøye dere med dette. Siden det ikke er mer, har du sikkert til og med orket å lese alt sammen.

Jeg sender stafettpinnen videre til Sonja, Note og Sexy Sadie.

Posted in Generelt pjatt, meme | 8 Comments »

Allikins dramatiske natt, hvor hun lærte minst tre ting

Posted by Anita den juni 13, 2007

I halv to-tiden i natt hørte jeg plutselig noen infernalske hyl ute. Så ble det stille, før jeg etter en stund hørte klynking. Jeg gikk ut på verandaen iført en stor, hjemmestrikket curlicue, men kunne hverken se folk eller den hundevalpen jeg regnet med var «synderen».

Siden jeg ikke fikk sove, spiste jeg en porsjon med pasta og smør og gikk og la meg igjen. Til slutt sovnet jeg jammen også.

Ved halv fire-tiden våknet jeg brått av noen grove «BAAO».

BAAO! BAO! BAO!

Jøss, tenkte jeg. Nå har hundevalpen fått en kraftig lungebetennelse etter en natt ute i regnet. Hva slags eiere har den egentlig? Indignert tok jeg på meg bukse, genser og sko (etter nok en curlicue-runde på verandaen) og gikk ut. Lyden kom fra naboens hage, så jeg trasket med besluttsomme skritt etter den, fast bestemt på å redde den forurettede valpen.

Men det  var jo slettes ikke en hundevalp.

«Næmmen, hei!» sa jeg, «Står du her og roper? Også jeg som ikke tok med kameraet engang!» Jeg trasket inn igjen, hentet fotoapparatet, listet meg ut i hagen blant ripsbærbuskene, og forberedte meg på årets bilde.

Kan du gjette hva det var jeg fant?

Dersom du nå himler med øynene og allerede har gjettet at det var et rådyr, eller om du ikke gjettet det, men nå vet det allikevel, kan du tenke deg hvor skuffet jeg var over resultatet av toktet mitt:

dscf0829.jpg

Jeg bannet og gikk og la meg igjen.

Som man ofte gjør når man er våken på denne tiden av døgnet, ble jeg liggende å tenke. Hva hadde laget den infernalske lyden i halv to-tiden? Var det en kalv som akkurat hadde blitt født? Var det en kalv som ropte på moren sin? Ja, for hun hadde jo en kalv med seg da jeg traff på henne, men jeg fikk følelsen at noe manglet allikevel. Skulle det ikke vært to? Har ikke rådyr to kalver? Og hvorfor sto hun sånn og gaulet, og hvorfor be hun så stille etter at jeg jaget henne vekk? Var det ikke kalven hun hadde med seg hun ropte på, slik jeg hadde antatt?

Lyden av skjærer fikk det til å gå is i meg. Det var selvsagt en kalv til. Det var den hun ropte på. Det var dødskampen dens jeg hørte i natt. Det var den som klynket og lå og døde mens jeg spiste nattmat.

Jeg fikk ikke ro i kroppen, så jeg kledde på meg, fisket med meg kameraet og gikk på nytt ut, denne gangen helt inn i naboens hage.

Da jeg så skjæra som satt og nappet i noe, skjønte jeg at jeg hadde resonnert riktig. :-(

(Jeg tok bilder av den døde kalven med avrevet bakben, men siden jeg ikke hadde nok batteri på kameraet ble de tydligvis ikke noe av. Skal jeg bytte batterier og ta nye bilder, tro? Det er jo litt makabert.)

Da jeg kom inn igjen, ringte jeg politiet som varsler viltnemda i morgen. Eh. I dag.

Dette lærte jeg i natt:
1. Når du hører dødshyling og klynking midt på natta, undersøk hva det er. Kanskje du kan forhindre unødig lidelse.
2. Når du undersøker rare lyder, ta med fotoapparat.
3. Rådyrmødre som prøver å vekke sine døde kalver, lager hjerteskjærende BAO-lyder.

Takk for seg.

(Jeg gikk visst ut igjen.)

dscf0830.jpg

Posted in Generelt pjatt | 10 Comments »

Det generelle nettlivets betydning

Posted by Anita den februar 27, 2007

Noen vil mene at jeg ikke har løst oppgaven, og jeg må inn rømme at jeg har tolket den meget fritt. Det generelle nettlivet – hva er nå det? Folk møtes, diskuterer, krangler, blir forelsket og mye mer – på nett. Av og til treffes vi i det virkelige liv, og for noen betyr nettlivet svært mye om det blandes med det virkelige livet. Det er dette jeg har forsøkt meg på å lage en tekst om. God lesning.

Det generelle nettlivets betydning

Det var ikke mye å snakke om, egentlig. Jeg hadde bare truffet en fyr, det var alt.  Mens jeg tenkte på dette, vokste noe inni meg, og hjertet banket litt fortere. Bare er ikke alltid bare. Jeg ruslet nedover Prinsens gate og kjente den sure, våte kulden fra Nidelva krype innunder klærne. Da telefonen ringte, grep jeg forventningsfullt etter den. Det var bare Madda.
 
«Traff du Politikeren? Hvordan gikk det?» spurte hun før jeg rakk å si hei.

«Jada, traff ham. Men det er ikke så mye å snakke om egentlig. Han var grei, ganske kjekk. Litt rar.»

«Hva mener du med rar? Så du forresten hva Lillebabs sa til larsjo i dag? At han kunne dra dit pepper’n gror med hele internett-teorien sin? Hun sa at den eneste grunnen til at i det hele tatt hadde en teori, var det digre egoet hans.»

Jeg prøvde febrilsk å huske hva «teorien» til larsjo var. Noe med at det i framtiden bare ville være mulig å leve gjennom internett, og at kun utvalgte ville styre den virkelige verden. Profilen til «de utvalgte» passet selvsagt ham på en prikk.

«…og Heffalumpen påsto hun begynte å grine på ordentlig bare fordi Androgyna  synes at alenemødre snylter på samfunnet. Har du hørt noe så teit? Jeg sier ikke at det er noe galt med alenemødre, altså, men hvis det ikke skal mer til å vippe dem av pinnen, kan man jo begynne å lure.»

Jeg lot henne skravle i vei om våre nettvenners utleveringer mens jeg tenkte på han jeg nettopp hadde truffet. Skulle jeg si noe om hvem han virkelig var til Madda? Antagelig ikke. Jeg stolte ikke på Maddas diskresjon; ikke for fem flate øre. Av en eller annen grunn hadde han stolt på min. Ingen avisoverskrifter om toppolitikerens hemmelige nettliv, ellers takk! «Selvsagt ikke!» hadde jeg svart. 

Selvsagt ikke. Jeg måtte smile litt der jeg gikk, sammenkrøpet mot det bitre været.

«…og den lille fitta til Konani har bedratt ham med Ace. Ace! Jeg holdt på å le meg i hjel da jeg leste det; den tørrpinnen der. Stakkars Konani, da, men han kan vel skylde seg selv så mye tid som han bruker på PrateKlubben, jeg er sikkert på at han sitter ti timer i døgnet, jeg kødder ikke!»

«Mhm… men du? Muttern driver og ringer, jeg må legge på. Snakkes på Klubben?»

«Såklart.. Hejdå!» Klikk.

At mamma ringte var en løgn, men jeg orket ikke å få mer indirekte kritikk for hvor mye tid jeg brukte på nett. Madda visste godt at jeg levde hele dagen foran skjermen. Og jeg visste at det neppe var sunt. Dessuten trengte jeg å tenke.

Kanskje det blir mindre nettliv framover, funderte jeg med en bitteliten sommerfugl i magen. Jeg kjente på blafringen som stadig tiltok i styrke, mens jeg la Elgester bro bak meg og trasket videre forbi Studentersamfundet. Litt mindre nett og litt mer reising? Tenk å kunne treffe alle sammen? Madda, larsjo, Konami… Men ikke Politikeren. Jeg kjente suget i magen igjen. Herregud så rar han var, gamle grisen. Og godtroende. Han ville aldri finne meg igjen. Alt han skulle vite om denne unge damen, var kontonummeret. På den lille hybelen min rett rundt hjørnet sto laptopen og ventet.

Mulighetene ventet.

Jeg klarte ikke å la være å smile bredt.

Pengene ventet.

~

Og det var det. Oppgaven til Maren lyder som følger: «Slik kapret jeg Jonny Depp, og derfor varte det ikke».

Posted in Skriverier | 78 Comments »

Hjertesukk om rettskriving

Posted by Anita den februar 20, 2007

Jeg er litt over middels opptatt av rettskriving. Dette betyr ikke at det ikke vil forekomme rettskrivingsfeil i denne bloggen, for jeg er smertelig klar over at jeg til stadighet slurver; men jeg gjør i hvert fall mitt beste for å lese over og korrigere før jeg poster. Oppdager jeg en «leif» to uker etter at jeg blogget en post, ja, så retter jeg den umiddelbart. Og bare så det er sagt: Det er lov til å tipse meg om blundere. 

Over til hjertesukkene:

Jeg skulle ønske folk lærte seg forskjellen på

  • de/dem (tips: gjør om de/dem til hun/henne; passer det å si hun, skal det stå de, ellers omvendt)
  • et/ett (tips: Hvis du mener ett [1], i motsetning til flere [>1], bruker du ett, ellers benyttes artikkelen et)
  • og/å (å er et infinitivsmerke og skal kun brukes som det: dersom du ramser opp flere infinitiv, skal det «og» mellom, unntatt ved bruk av hjelpeverb. Eksempel: «Det er gøy å hoppe og danse», men «det er dumt å begynne å røyke».)
  • snedig/snodig (snedig = lurt/snartenkt, snodig = rart. – Og da virker det jævlig snodig å si snedig når man mener rart. Greit?)

Dessuten skulle jeg ønske folk lærte seg 

  • orddeling (eller omvendt. SUKK! Tips: prøv å si ordet inni deg, eller høyt for den saks skyld – det er forskjell på fiskesuppe og fiske suppe.)
  • tegnbruk (Det holder faktisk lenge med ett utropstegn/spørsmålstegn; til nød går det an å bruke to -og da mener jeg nød!! Dessuten skal det ikke, jeg gjentar, IKKE være mellomrom foran nevnte tegn. Overdriv heller ikke bruk av punktum…
  • kommareglerne

Dessuten bør alle pugge disse ordenes skrivemåte:

  • interessant – interessant – interessant 
  • nysgjerrig – nysgjerrig - nysgjerrig
  • dessverre – dessverre – dessverre
  • verre – verre – verre
  • verst – verst – verst
  • enn – enn – enn
  • an – an – an

Det var det jeg kom på nå. Jeg ser ikke bort fra at denne posten vil bli utvidet.

Posted in Generelt pjatt | 39 Comments »

 
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.