Av og til blir jeg sjokkert over hvor virklighetsfjern jeg er. Ta for eksempel bruk av bilbelte: For meg er det så naturlig å bruke bilbelte og forlange at alle som sitter i bilen bruker det, at jeg rett og slett blir overrasket over at andre ikke tenker sånn. Jeg har mang en gang undret meg over reklamekampanjene for bilbeltebruk, fordi “alle bruker jo bilbelte i dag!” Unntaket fra regelen er min nå avdøde bestefar som aldri brukte bilbelte på kortere turer, det vil si innenfor bygrensa, fordi, og jeg siterer, “det er ikke kontroll nå.”
På samme måte blir jeg sjokkert når jeg hører/leser om foreldre som mishandler barna sine. Med dagens informasjonsflyt skulle man jo tro at de fleste har fått med seg at det ikke er akseptabelt å denge ungene (å klaske med flat hånd i affekt er visstnok greit) eller å trakassere dem, men allikevel forgår det mer bak lukkede dører enn jeg orker å tenke på.
Med andre ord lar jeg meg ofte overraske av at andre har en annen holdning enn jeg.
Sa noen “navlebeskuende”?
