Det hender i angstfylte stunder at jeg begynner å synge Que sera, sera inni meg. Ja, jeg nynner visst også. Jeg antar at å starte en blogg fremkalte en porsjon angst i meg, med tanke på hva jeg valgte å kalle den.
Her har jeg muligens tenkt til å putre om kjedelige, dagligdagse ting. Eller kanskje jeg slenger ut velvalgte gloser om noe som engasjerer meg. Antagelig kommer en salig blanding om alt, eller muligens ingenting.
Uansett håper jeg at du finner en slags verdi i å lese akkurat min blogg. Selv om.
Que sera, sera 