Snow me tender

Når jeg er inne på dashbordet (kommer vi til å få en anstendig oversettelse av WordPress? Noen må da ha meldt seg frivillig til å oversette? Hvis ikke gjør jeg det herved.) og klikker på «Write» føles det som en kommando: Skriv! Skriv noe vettugt!

Og da stopper det på en måte litt opp.

Men hvis jeg skal skrive om noe som opptar meg litt akkurat nå, må det bli snø.

Det laver ned, og jeg går rundt og nynner «Langt oppi lia». I morges måtte jeg skyfle vekk 5 kubikk med brøytekant før jeg dro på jobb (allikevel var jeg på plass fem over åtte *stolt*), og da jeg skulle hjem måtte jeg nærmest grave frem bilen på nytt (heldigvis fant jeg den – har du lagt merke til hvor like biler er når de er dekket av snø?). Verandarekkverket vårt er forresten en halv meter høyere enn vanlig, og man blir klissvåt fra knærne og ned om man våger seg utendørs.

Jeg elsker det!

Samme for meg at det ikke var snø i jula, vel? Jeg var i Thailand i jula! Nå rakk jeg akkurat å akklimatisere meg før kulda slo inn for fullt; jeg måtte bare gjennom et par uker med halsbetennelse først.

Snø er supert. Særlig når jeg kan tenke tilbake på dette:

Reklame