Intime betroelser

Jeg har opp gjennom årene uttalt mer enn én gang: «Men så er jeg jo en mann i en kvinnekropp..!»

Dette skremmer de fleste menn (de hever øyebrynene og rygger litt, og så ler de litt for å vise at det var en spøk og at de slett ikke er homofobe), og får de fleste kvinner til å fnise brydd (er de redd for at jeg skal sjekke kløfta?).

La meg med en gang gjøre det klart at jeg er gift. – Med en ganske OK mann. Eller muligens en kvinne i en mannskropp.

Det er visse ting som taler for at jeg er en kvinne:

• Jeg har reppup (om enn ikke så store)
• Jeg menstruerer (gid jeg slapp)
• Jeg tenker ikke på sex ørten ganger i døgnet (dette er det nærmeste du kommer sannheten om mitt seksliv, er jeg redd)
• Jeg griner av triste ting (også i bøker, filmer og tegnefilmer)

Så hvorfor gnager jeg på denne kvinne i mannskropp-greia? Jo:

• Jeg biter negler (ewww!)
• Jeg hater husarbeid (stakkars mann)
• Jeg jobber i et mannsdominert yrke (det er forsåvidt fint å kunne tvinne sine medarbeidere rundt lillefingeren ved å blafre litt med øyevippene, men det er bedritent at ingen egentlig tror du skjønner noe – på den annen side gjør dette sitt til at det er lett å imponere)
• Jeg klarer bare å tenke på én ting av gangen (jeg begriper virkelig ikke at noen klarer å ha mer enn en tanke i hodet på en gang, derfor har jeg en mistanke om at mange kvinner lyver)
• Jeg legger på meg over midjen (det er det minst hyggelige av alt sammen, tett fulgt av: )
• Jeg har unødvendig mye hårvekst (selv om jeg gudskjelov ikke har skjegg, om man ser bort fra de to lange, stive hårene jeg må nappe under haka med ujevne mellomrom)
• Jeg har «veiviser» (henger sammen med punktet over)

Nå kommer vi til det som satte meg på idéen om å skrive dette, nemlig Hjortens post «En som var lang og trang på en gang» (som igjen er inspirert av Arild Nybøs Korleis overleve ein buksehandel). Det er nemlig slik at:

• Jeg hater å shoppe (mye på grunn av trengsel, men først og fremst fordi: )
• Jeg hater å prøve klær (noe som ganske sikkert har sammenheng med min blekfete kropp og de digre speilene i prøverommet, men også det faktum at jeg i grunnen hater all [kjedelig] fysisk fordring, – og alle som har prøvd klær inni et trangt prøverom må være enig om at det er et slit!)
• Jeg aner ikke hvilken størrelse jeg bruker. Dette har minst to årsaker: 1) Jeg husker ikke fra år til år (jeg shopper stort sett en gang årlig), og 2) jeg går opp og ned i vekt (mest opp)
• Jeg kjøper gjerne to bukser i slengen når jeg først finner en som passer (men helst i forskjellige farger/nyanser)
• Hvis jeg har funnet en modell som sitter bra, holder jeg meg gjerne til denne (jeg handlet årets bukser på lørdag, faktisk – to stykker av samme modell som jeg kjøpte sist, men i en størrelse mindre *stolt*).

Jeg tror jeg stopper her før jeg kjeder vettet av deg (som ikke har blitt lei for lenge siden) og avslutter med å fortelle at jeg overhode ikke går rundt og drømmer om å skifte kjønn, om du tror det, men jeg kunne av og til tenke meg å knulle en kvinne.

~

(Bildene er hentet fra flickr.com)

Reklame