Que sera, sera

Det som skjer, det skjer

Film: Hard Candy

Posted by Anita den februar 4, 2007

Hayley (Ellen Page) og Jeff (Patrick Wilson) bestemmer seg for å treffes etter å ha chattet i tre uker på internett. Dette høres i utgangspunktet forholdsvis greit og ikke spesielt spennende ut, men det er egentlig ganske uhyrlig – med tanke på at Hayley er 14 og Jeff er i begynnelsen av 30-årene.

Dersom du ikke sverger til Hollywood-filmer med sine lykkelige slutter og svart-hvite karakterer, bør du kanskje ta deg tid til å lese videre. For dette er en film som gjør inntrykk, og jeg skal prøve å forklare hvorfor – uten å avsløre mer enn høyst nødvendig.

I denne indyfilmen møter vi som sagt Jeff og Hayley. Jeff er en sympatisk og kjekk fyr – i hvert fall så lenge man ser bort ifra at han så gjerne vil treffe en søt og – på et vis – yndig 14-åring. De treffes på en kafé, men det tar ikke lang tid før de ender opp hjemme hos Jeff, hvor Hayley mikser drinker og Jeffs forventninger ligger tykt utenpå – selv om han prøver å fremstå som en «snill og grei» voksen.

Men Hayley har også en agenda. En helt annen agenda enn Jeff synes å tro.

Og nå begynner filmen.

En film som holder deg naglet fast samtidig som du til tider har mest lyst til holde for øyne og ører. At dette er en uavhengig lavbudsjettfilm tenker man slett ikke over. Manuset er nærmest genialt, regien er sylskarp, og skuespillerprestasjonene er rett og slett fantastiske. Om man forblir uberørt av det som skjer i løpet noen timer hjemme hos Jeff, er man enten avstumpet eller bevisstløs. Den som ikke minst én gang underveis lar seg overrumple av sine egne tanker og reaksjoner har ikke fulgt med (legg vekk laptopen!). Det er nesten et under om man holder ut til «the bitter end».

Men det gjør man.

Og det første ordet som falt meg inn når rulleteksten flimret over skjermen var «rått». Ikke rått som i en actionfilm med Bruce Willis, men rått som i hudløst, uhyrlig, ubehagelig.

For dette er uten tvil en ubehagelig film. En film som gjør nesten fysisk vondt. Det er også en utfordrende film, som får deg til å sette spørmålstegn ved hvor sympatien din egentlig ligger – ved offeret eller overgriperen? Her er det nemlig ingen monstre, bare mennesker.

«Hard Candy» er ubestridelig en av de beste filmene jeg har sett, kanskje til og med den beste, og selv om jeg hverken er filmkritiker eller -ekspert, våger jeg å påstå at du kommer til å føle omtrent det samme.

Løp og kjøp!

Genre: Thriller (men ikke helt som alle andre)
Varighet: 1 time 43 min

Trailer

12 kommentar to “Film: Hard Candy”

  1. asbjørn said

    Enig i at dette er ein god film, sjølv om du legg meir i orda enn eg ville gjort. Jo, eg finn den også ubehageleg, og P. Wilson er skummelt god på slike rollar der du ikkje heilt skal kunne definere han som person med ein gong. Han er veldig sleezy her, sant nok, men dei har iallfall tatt avstand med ein tynn halvgammal fyr med måne og spytt rundt munnen og erstatta det med ein som (etter mine mann vurderar mann kunnskapar) skulle kunne plukke pene damer på sin eigen alder.

    Det å ha sett denne filmen gjorde faktisk den nyleg kinoaktuelle Little Children til ei litt spesiell affære, sidan det var nok ein film med pedofili på temalista, og Patrick Wilson var å finne der og. I say no more.

  2. Allikin said

    Jeg vet ikke om jeg er enig i at han virker spesielt sleezy (gir jeg inntrykk av at jeg synes det?). Hadde hun vært 20, ville han ikke virket sleezy i det hele tatt; det er bare på grunn av alderen hennes at vi tenker oss at han er det.

  3. Beate said

    Jeg vil gjerne vite alt om hvordan det går og slikt og. Kan jeg det?

  4. Allikin said

    Ja, det går an å leie eller kjøpe den. Fnis.

  5. Allikin said

    Altså, jeg tror virkerlig ikke det går an å gjenfortelle handlingen, regien og skuespillerne er så viktige for historien, rett og slett.

    Men jeg kan selvsagt sende deg en mail med et sammedrag, selv om jeg på det sterkeste anbefaler å se filmen i stedet.

  6. Allikin said

    Den første setningen i kommentaren over var grusomt dårlig. Unnskyld.

  7. Avil said

    Eg har budd i kollektiv med ein fyr på 28 som fann seg kjærast på 14. Dei sat i stua og såg alle slike filamr som fanst, og det er faktisk ein del. Det varte vel i ein månad eller noko, før me fekk han ut.
    Fytti.
    Nei fytti ein gong til, det var så utruleg vanskeleg å takle. For 14-åringar er jo nettopp skamforelska og utspekulerte, og far hennar syns Mikael var ein fin fyr og sånn. Jah.

  8. Allikin said

    Æsj.

  9. turkis said

    Fikk HAN ut, Avil? Betyr det at du bodde i kollektiv med en 14-åring?

    Og filmen høres bra ut, men jeg vet ikke om jeg orker å se den.

  10. Avil said

    Fekk HAN ut fordi eg nekta å bu i lag med ein pervo. Han var framleis kjærast med 14-åringen. Det skal seiast at dette var i Danmark, der seksuell lavalder er 14.

  11. Beate said

    Jeg kan ikke se slikt uten å kjenne historien fra før.

  12. Helge said

    Jeg trodde at den seksuelle lavalder i Danmark var 15 jeg da …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: