Vits: Napoleons trofaste tjener

Siden jeg er i det historiske hjørnet for tiden, slår jeg til med en historisk vits:

Napoleons trofaste tjener

I 1812 invaderte Frankrike, med Napoleon i spissen, Russland. Napoleon visste at det ville bli en stri turn og at han ville være borte lenge. Siden han var av den sjalu typen, intstallerte han like godt en mini-giljotin (franskmennene var svært glad i den store versjonen av anretningen en periode) inni «det hellige» til kvinnen i stitt liv, Joséphine de Beauharnais. Joséphine var nemlig ikke kjent for å være den mest trofaste kvinnen i Frankrike (mer om dette kan du lese under lenken).

Og så dro han av sted.

De som kjenner historien (eventuelt har du klikket på lenken over), vet at det ikke gikk særlig bra i Russland for Napoleon og hans hær, så da han kom hjem igjen etter seks måneder, var han temmelig sliten og sur, for å si det rett ut.

Det første han gjorde da han kom inn døra, var å beordre alle tjenerne til å stille seg opp på rekke og rad i hallen. En etter en måtte de dra ned buksa, og jaggu måtte den ene etter den andre, der og da, finne seg i å bli dømt til en tur i den ordentlige giljotinen; de manglet nemlig noe essensielt mellom bena (unnskyld til alle menn som måtte lese dette).

Slik gikk det altså med alle, så nær som én, nemlig sistemann. Da han dro ned buksa, kunne Napoleon konstantere at han var like hel, og etter alle skuffelsene hans kone hadde utsatt ham for (i tillegg til krigens skuffelser), ble han så glad at han utbrøt:

«Tjener! Du er den eneste som har vist seg trofast mot meg. Jeg belønner deg med nok gull til at du kan leve resten av ditt liv uten å jobbe.»

Tjeneren, som ble svært rørt, bukket dypt og sa:

«Kocheng kakk!»

Reklame