Presis kl 20:05

I dag har jeg sittet og ventet en halv time på noen som ikke dukket opp. Mandag 19., kl 20:00 var avtalen.

Jeg liker å være tidlig ute, men det har sine ulemper. Av og til må jeg vente en halvtime fordi jeg møter opp et kvarter for tidlig og resten av selskapet kommer et kvater for sent. Denne gangen, derimot, var jeg hele fem minutter for sen. Mye på grunn av en strafferunde rundt Olavskvartalet fordi hjernen min insisterte på at møteplassen lå et helt annet sted enn de faktiske forhold. Men jeg fant i det minste fram.

Så satt jeg der da, og følte meg både irritert, undrende og ikke så aldri lite så mislykket. Ikke sånn at jeg gråt, akkurat, men jeg syntes nok bittelitt synd på meg selv. Men jeg gesjeftiget meg med mobilen (en sånn avansert Qtec-sak, som jeg egentlig ikke liker, men jeg kommer aldri så langt at jeg får kjøpt meg en ny SE etter at den gamle ble stjålet) og funderinger. Et par av dem hadde fått influensa, kanskje? Og den siste hadde ikke fått tid? Eller hadde de kanskje kommet i tide alle sammen, rett og slett glemt at det skulle være med en til på lasset, og vandret videre?

Jeg brukte som sagt mobilen og surfet meg fram til forumet der vi vanker og fant fram til posten med avtalen. Dette tok en del tid, siden det ikke er all verdens av linjekapasitet på en sånn Qtec-sak, men jeg fikk da svar til slutt; på hvorfor de ikke dukket opp altså.

Jeg møtte opp en hel måned for tidlig. Minus fem minutter.

Bummer.

Reklame