Que sera, sera

Det som skjer, det skjer

Archive for 27. februar 2007

Det generelle nettlivets betydning

Posted by Anita den februar 27, 2007

Noen vil mene at jeg ikke har løst oppgaven, og jeg må inn rømme at jeg har tolket den meget fritt. Det generelle nettlivet – hva er nå det? Folk møtes, diskuterer, krangler, blir forelsket og mye mer – på nett. Av og til treffes vi i det virkelige liv, og for noen betyr nettlivet svært mye om det blandes med det virkelige livet. Det er dette jeg har forsøkt meg på å lage en tekst om. God lesning.

Det generelle nettlivets betydning

Det var ikke mye å snakke om, egentlig. Jeg hadde bare truffet en fyr, det var alt.  Mens jeg tenkte på dette, vokste noe inni meg, og hjertet banket litt fortere. Bare er ikke alltid bare. Jeg ruslet nedover Prinsens gate og kjente den sure, våte kulden fra Nidelva krype innunder klærne. Da telefonen ringte, grep jeg forventningsfullt etter den. Det var bare Madda.
 
«Traff du Politikeren? Hvordan gikk det?» spurte hun før jeg rakk å si hei.

«Jada, traff ham. Men det er ikke så mye å snakke om egentlig. Han var grei, ganske kjekk. Litt rar.»

«Hva mener du med rar? Så du forresten hva Lillebabs sa til larsjo i dag? At han kunne dra dit pepper’n gror med hele internett-teorien sin? Hun sa at den eneste grunnen til at i det hele tatt hadde en teori, var det digre egoet hans.»

Jeg prøvde febrilsk å huske hva «teorien» til larsjo var. Noe med at det i framtiden bare ville være mulig å leve gjennom internett, og at kun utvalgte ville styre den virkelige verden. Profilen til «de utvalgte» passet selvsagt ham på en prikk.

«…og Heffalumpen påsto hun begynte å grine på ordentlig bare fordi Androgyna  synes at alenemødre snylter på samfunnet. Har du hørt noe så teit? Jeg sier ikke at det er noe galt med alenemødre, altså, men hvis det ikke skal mer til å vippe dem av pinnen, kan man jo begynne å lure.»

Jeg lot henne skravle i vei om våre nettvenners utleveringer mens jeg tenkte på han jeg nettopp hadde truffet. Skulle jeg si noe om hvem han virkelig var til Madda? Antagelig ikke. Jeg stolte ikke på Maddas diskresjon; ikke for fem flate øre. Av en eller annen grunn hadde han stolt på min. Ingen avisoverskrifter om toppolitikerens hemmelige nettliv, ellers takk! «Selvsagt ikke!» hadde jeg svart. 

Selvsagt ikke. Jeg måtte smile litt der jeg gikk, sammenkrøpet mot det bitre været.

«…og den lille fitta til Konani har bedratt ham med Ace. Ace! Jeg holdt på å le meg i hjel da jeg leste det; den tørrpinnen der. Stakkars Konani, da, men han kan vel skylde seg selv så mye tid som han bruker på PrateKlubben, jeg er sikkert på at han sitter ti timer i døgnet, jeg kødder ikke!»

«Mhm… men du? Muttern driver og ringer, jeg må legge på. Snakkes på Klubben?»

«Såklart.. Hejdå!» Klikk.

At mamma ringte var en løgn, men jeg orket ikke å få mer indirekte kritikk for hvor mye tid jeg brukte på nett. Madda visste godt at jeg levde hele dagen foran skjermen. Og jeg visste at det neppe var sunt. Dessuten trengte jeg å tenke.

Kanskje det blir mindre nettliv framover, funderte jeg med en bitteliten sommerfugl i magen. Jeg kjente på blafringen som stadig tiltok i styrke, mens jeg la Elgester bro bak meg og trasket videre forbi Studentersamfundet. Litt mindre nett og litt mer reising? Tenk å kunne treffe alle sammen? Madda, larsjo, Konami… Men ikke Politikeren. Jeg kjente suget i magen igjen. Herregud så rar han var, gamle grisen. Og godtroende. Han ville aldri finne meg igjen. Alt han skulle vite om denne unge damen, var kontonummeret. På den lille hybelen min rett rundt hjørnet sto laptopen og ventet.

Mulighetene ventet.

Jeg klarte ikke å la være å smile bredt.

Pengene ventet.

~

Og det var det. Oppgaven til Maren lyder som følger: «Slik kapret jeg Jonny Depp, og derfor varte det ikke».

Posted in Skriverier | 78 Comments »